REISEBLOGG FRA 2001 TIL 2010:
Les og bli inspirert!  Starter underst med et halvt års reise jorda rundt med 3 unger på slep, og fortsetter med reiser med og uten gruppe.  La hverken barn eller jobb hindre reisedrømmer å leves ut, - det er mitt klare råd!  Alle blir klokere, får større perspektiver, og deler fantastiske minner resten av livet.  God lesning!
OKTOBER 2010
Kloster og storby i Syria
Deira Mar Musa (www.deirmarmusa.org) ligger ca 1 1/2 times kjøring fra Damascus (Lonely Planet "Syria og Libanon).  I dette klosteret fra 1100 tallet har italienskfødte Father Paolo bygget opp et ekumenisk kraftsentrum.  En uke i stille retreat her langt inne i ørkenen gav kropp, sjel og hode fornyet energi og inspirasjon.  På arabisk vis tar klosteret gjestfritt imot alle som legger veien innom, og meditasjon og vesper hver kveld samler både nasjoner og enkeltindivider i et unikt fellesskap.  Fjelltur i ørkenen er en spesiell opplevelse for den som elsker fjell!  Soloppgang og solnedgang, samt stjernehimmelen i ørkenen er også en unik opplevelse.  Deira Mar Musa og menneskene som bor og lever der har etterlatt varige avtrykk i hjertet mitt.
Damaskus (www.syria.com)  er verdens eldste by, og absolutt verdt et besøk!  "Den rette gaten" som er beskrevet i Bibelen ligger fortsatt der, - og innehar verdens koseligste galleri og teppebutikk.  Hvilken lykkefølelse det gir å menge seg i menneskemyldret i basaren blant de burkakledte, og vandre gatelangs i det varme nattemørket.  Imamen roper ut sine bønner fra minareten, - og jeg husker plutselig hvor mye jeg savner dette i mitt vanlige liv i Norge.  Teppet på veggen, laget av en kurdisk flyktning, samt statuen på hyllen av en hvilende kvinne, laget av en ung syrisk kvinnelig kunstner i Damaskus, - minner meg hver dag om at jeg er en verdensborger og kan føle meg hjemme overalt.   Aller mest hvis jeg bare kan se palmer!
AUGUST 2010
Søs og jeg til fantastiske Nice i Frankrike
Nice en uke i august, - kan det bli bedre tro?  I bitteliten leid leilighet i gård fra middelalderen i den lille byen Vence fant vi hvilepuls, og i leiebil utforsket vi dette fantastiske landskapet.  Hav, museer, Monaco, pittoreske små fiskelandsbyer, markeder, klostre og katedraler, - og masse gode samtaler!  Hatteselgeren i Vence med perfekt engelsk uttale fikk to nye beundrere og faste kunder. 
Saint-Paul de Vence (www.saint-pauldevence.com) er en unik perle.  Ingen over og ingen ved siden!  Mosaikklagte gater og en utrolig stemning blant de hvite steinveggene i denne middelalderbyen.  Koselige restauranter og nydelige gallerier på hvert hjørne. Kanskje man må hit for å forstå hvilken inspirasjon og glede man kan finne i gammel arkitektur.  Kirkegården som nå er siste hvilested for store kunstnere som Matisse, Chagall og Picasso vitner om at store kunstnere også har funnet inspirasjon og livsmot innenfor disse murene.
Neste gang bytter vi ut leiebil med tog og buss. Hit skal vi ihvertfall snart tilbake!
JUNI OG SEPTEMBER 2010
Jomfrureiser til Kroatia
Kroatiaturene blir bare bedre og bedre!  I år også med Ildo, - min uunnværlige sykkelmekaniker og høyre hånd.  Andrea, - guiden i Korcula, gir oss levende historie og kulturformidling som vanlig, og I Loviste tilberedes trofast det uforglemmelige festmåltidet.  Mjet og picnic har alltid godt vær, god vin, god appetitt og soltilbedende jomfruer!  I grytidlig morgen i september får kapteinen endelig sin etterlengtende sønn etter tre døtre, og sprudlende humør og god vin drysses over alle på båten.  Dette året slår vi også aldersrekorden på begge sider, - 29 og 80 år!  Og vakre, spreke, syklende, humørfylte, og rå historiefortellende Louise er alle kvinners rollemodell.  Alder er KUN er et tall!
MARS 2010
Med to døtre, venninne og døtres venninne til NEW YORK
Byen over alle byen er definitivt New York!  På nettet (www.hotwire.com) fant vi tidenes mest pittoreske hotel, - Marakesh beliggende helt sentralt på Manhattan.  Med 5 dagers billett på Metroen dro vi på kryss og tvers både tidlig og sent.  Broadway gav hele to fantastiske opplevelser, - Lion King og Little night time music.  Første gav oss gåsehud gjennom hele forestillingen, og Catherine Zeta Jones og Angela Landsbury gjorde den andre til en helt spesielt minneverdig forestilling.  Ungjentene fikk tilfredsstilt sine shoppingbehov på Fifth Aveny, og de eldste jentene gikk på jazzbar.  Frokostene på hjørnet, Starbucks på annenhvert hjørne, spasertur i Central Park i deilig varmt vårvær (www.centralpark.com),  og ordentlige meksikanske og greske middagsmåltid gjorde turen enda mer uforglemmelig og verdt hver eneste krone (og dollar!).   New York, - det blir årlig heretter! 
OKTOBER 2009
Vennegjeng over Thorung La passet, Nepal, på 5400 m.o.h.
En god venninne av u.t. og to bekjente, - som veldig fort ble en herlig turgjeng på fire gode venninner, tok utfordringen med å bli med til Nepal på en grensesprengende tur.  Målet mitt var å sprenge høydemetergrensen, og Thorung La har vært en drøm å kunne få gjennomføre i mange år.  Vi ankom litt i rykk og napp, men samles alle i en leid leilighet i Kathmandu en natt før vi pakket bilen og la avsted.  Bharat kunne ikke selv bli med som planlagt pga en syk kone, men hadde sørget for både guide og bærere som vanlig.  Fra 600 skulle vi krype oppover i langsomt tempo, - skjønt skulle vi nå Manang på 6 dager så måtte vi ha et par dager med opptil 9 timers gange.  Hver dag var et eventyr i det vakre landskapet, - med de mest spektakulære stiene som klorte seg fast i fjellsiden.  Vel oppe i Manang la vi inn en akklimatiseringsdag med dagstur opp i høyden og så ned igjen for å sove.  Ingen store problemer av noe slag, - bare fantastisk motiverte og øyeblikksnytene damer!  Ytterligere to dager oppover før vi gjorde siste framstøt over passet allerede kl.04.30 den tredje dagen.  I snødrev og tett følge med alle øvrige vandrere som hadde tenkt seg over den dagen kom vi til toppen!  De 200 siste meterne var den største utfordringen, men pust som en belg og energi på et minimum.  10 skritt og stopp, 10 skritt og stopp.  Men hvilken belønning og ubeskrivelig mestringsfølelse der vi satt på toppen og supet varm te og gjenvant energi nok til å begi oss nedover på andre siden.  Uværet som hadde kommet sigende innover de siste par dagene gjorde at passet ble stengt neste dag, og bøttevis av regn og tåke stengte flytrafikken i Jomsom og laget ras på ras på veien som ble uframkommelig med bil.  Innestengt i et mørklagt Jomsom måtte vi belage oss på uforusette forsinkelser tilbake til Kathmandu, men som ved et under kom vi den ene av to fly neste morgen som kom seg ut før tåka stengte trafikken på ny.  Et par herlige dager på Gokarna fikk vi sammen før Kristiansandsgjengen måtte hjem.  Jeg hadde enda en vidunderlig uke på jazzfestival (www.jazzmandu.com)  i byen sammen med gode venner!
JUNI OG SEPTEMBER 2009
Jomfrureiser til Kroatia
Fantastiske damer som tar turen til vakre Kroatia!  Sykkelpunkteringene var en spesiell utfordring i september, spesielt siden vi var uten mekaniker.  Men med sporty innstilling og gode hjelpere "sto damene av".  Øya Mjet er nytt av året, og blir fast heretter.  Denne naturperlen av en øy med en flora og en fauna som kan ta pusten fra de fleste.  Den naturlige innsjøen midt i øya skaper den perfekte rammen for picnic og avslapning, - med et vann som om mulig er enda klarere og vakrere.  Og på vår rødrutede picnicduk smaker maten vidunderlig, og vinen likeså.  Kapteinen sier han elsker de vakre jomfruene fra Norge over alt, - og med forskjellige grupper i båten hver uke fra april til oktober så kan man si at han har litt å sammenligne med, - eller?  Og som alltid er siste kvelden i Split den perfekte prikken over i'en, - der jomfruer siger utover hele gamlebyen med shopping i blikket!
APRIL 2009
Vi Over 60 til Nepal
En godt blandet gruppe med kvinner og menn på 60+, sultne på eksotiske natur opplevelser og sosialt fellesskap.   Et spesielt naturfenomen med ørkenstøv / sand fra Kaukasus la seg som en teppe over hele sørøst Asia disse dagene, og bidro til at fjellene forble mer lukket enn vanlig.  Selv i Kathmandu kunne dette støve kjennes plagsomt i luftveiene.  Gruppen tok dette, - i likhet med alt annet, på strak arm og godt humør.  Spesielt minneverdig ble siste kveld på lodgen i Chitwan, med middag under stjernene og mange som delte hva Nepalopplevelsen hadde betydd.  En fantastisk gjeng å ha med på tur! 
OKTOBER 2008
Jomfrureiser til Nepal
En herlig gjeng med damer inntok Nepal med brask og bram.   Sightseeing i Kathmandu, 6 dagers fjellvandring i Annapurna, jungelsafari i Chitwan og avslutning på Gokarna.  Problemer med en ustabil og uforutsigbar flytrafikk i Manang gjorde at trekkingruten ble endret noen uker før avreise.  Å bli sittende fast i fjellet i dagesvis og kanskje miste flighten tilbake til Norge var ikke verdt risikoen.  En gjennomgående sporty, humørfylt og fleksibel gjeng tok dette på strak arm og innstilte seg på ny, - men ikke mindre opplevelsesrik, rute. 
JUNI og SEPTEMBER 2008
Jomfruer til Kroatia.

21 jomfruer entrer forventningsfullt Norwegian (www.norwegian.no) som tar oss til Split (www.split.hr).  Der ligger TUNA klart med sitt gjestfrie og hyggelige mannskap.  Første kvelden i havn før vi kaster loss og seiler fra øy til øy.  Høydepunktene står i kø, - Korcula, Hvar, Bol, Dubrovnik.  Og ikke minst kvelden i Loviste, med middag under stjernene på verdens beste fiskerestaurant!

Spreke jomfruer sykler mil etter mil.  Fantastisk måte å få Kroatia (google Kroatia) under huden på!  Sykkelguiden Alan sykler først og viser vei, mens denne reiseleder danner baktropp og sørger for at ingen blir borte langs veien.  En uke proppfull av sosialt fellesskap, maritimt miljø, gode opplevelser og fysisk aktivitet.  Takk alle sammen for en  uforglemmelig uke!

APRIL 2008
4 uker i Nepal.

Denne reiseleder tilbrakte hele april i Nepal, - denne gangen uten reisefølge annet enn bok og Mac. (www.nepal.com)  En ukes trekkingtur til Manang gav tidenes desidert minneverdige trekking.  Fantastisk landskap, folk, karavaner, spektakulære daglige vandringer.  Til bruk blant annet for høstens jomfruer til Nepal.

Blant de store opplevelsene var den fredfulle gjennomføringen av demokratisk valg som brakte maoistene til maktens tinder, samt avvikling av 250 år gammelt monarki og innføring av moderne repulblikk.  Historie blir i sannhet skrevet disse vårukene!

November 2007
Vi Over 60 til Egypt.

En ny annonse i magasinet Vi Over 60 (www.viover60.no) fylte straks opp plassene til Egypt (www.ancientegypt.co.uk).  En absolutt herlig gjeng satte stevne i solens land, og sammen skapte vi en uforglemmelig reise.  Et par praktiske utfordringer dukket opp underveis, - som at hele Marriotts datasystem fikk sammenbrudd da vi skulle sjekke inn, og overraskende kansellering av Lufthansa på hjemturen.  Men sporty innstilling og god velvilje bidro til at vi kom helskinnet gjennom disse uforutsigbare hendelsene.

Vi startet i Kairo med pyramider og Sphinx.  Deretter satte vi oss på natt toget til Aswan, hvor vi entret 5* Nilen cruise.  Alle minneverdige severdigheter gjorde vi strandhugg på langs ruten til Luxor, og godt vær bidro til at solsengene på øverste dekk ble flittig brukt.  Luxor (www.luxor.com)  var en opplevelse med sine kongegraver, og  noen fikk til og med oppleve Luxor ovenfra i varmluftsballong.  Kan anbefales!  Buss brakte oss gjennom ørkenlandskapet til Hurghada, - der tre herlige avslappende badedager ventet på fantastiske Marriott hotell. (www.hurghada.com)  Her ble det mye fiskemiddager og jakt på korall rev.  Fly tilbake til Kairo der basaren og museet rundet av en flott reise. 

Takk til dere alle for en flott og svært minneverdig Egypt opplevelse, - med 12 xtra timer på Marriott på Lufthansas regnng!

Oktober 2007
Jomfrureiser til Nepal

En eksklusiv liten gruppe på fem utgjorde årets påmeldte Jomfruer til Nepal. (www.jomfrureiser.no).   En falt av pga sykdom, og tilbake var fire i tillegg til reiseleder.  Men det la slett ingen demper på turen, - tvert imot.  Sightseeing i Kathmandu og trekking til Poon Hill i Annapurna.  Og i likhet med øvrige jomfruer fant også denne gjengen seg svært godt tilrette på Gokarna.

Turen skulle avsluttes med et døgn i Bangkok, men av til denne dag uforståelige grunner var ikke reiseleders billett bekreftet.  Jomfruene måtte derfor ordne seg selv på siste del av reisen.  Det klarte de selvfølgelig utmerket, men erfaringen var at de heller ville ha foretrukket et døgn ekstra i Nepal.  For framtidige turer tar jeg dette til etteretning.

På grunn av det uforutsette måtte vi derfor ta avslutningsmiddagen i Oslo.  Gjenforening, mimring og en utsøkt gourmetkveld istandsatt av jomfruvertinnen.  Takk for en uforglemmelig tur, damer!

JUNI 2007
Jomfrureiser til Kroatia

Kroatia (google Kroatia) er Europas ukjente paradis!  Dette fikk 26 jomfruer en uforglemmelig erfaring med en uke i juni.  Vi flyr med Norwegian til Split og  går rett ombord i Princess Tuna, som ligger klar ved kai og venter på oss med treretters middag og nyoppredde senger.  Split by night er en vakker opplevelse!

Tidlig neste morgen seiler vi til Hvar, og de første solstrålene slikkes på øvre dekk i behagelige lenestoler og med solkremen i nær rekkevidde.  Båten legger til havn i Starigrad, syklene lastes av og vår første sykkeletappe tar oss 21 km på idylliske landeveier, forbi karakteristiske steinhus og små kirker, innom paradisiske bukter der det krystallklare vannet ligger og nærmest roper etter nærkontakt.  Fikentrærne står tett i tett, og jasminduft og et utall andre gode lukter pirrer neseborene mens vi tråkker landeveien.  Båten seiler videre til Hvar, vi strekker ut på dekk, og nydusjet og fresche er vi klar for å utforske  både shoppingmuligheter og natteliv i denne vakre, pittoreske byen.  Dette blir vår døgnrytme de neste dagene: - frokost ved ferdigdekket bord, soltimer på dekk under seiling, sykling over eller rundt den ene øya vakrere enn den andre, og utforsking av lokalmiljøet påfølgende kveld og natt.

 

Dag 2 tar oss til Korcula (www.korcula-adventures,com) (www.korculainfo.com), den vakreste øya av alle de Adriatiske øyene.  I Racisca bukten parkerer vi syklene og stuper uti det vidunderlige vannet, etter Kroatia må alle sjøbad bli en nedtur!  I Korcula by får vi omvisning innenfor de eldgamle bymurene, og Marco Polo's hus viser seg å være guidens nabo.  Middag på restaurant med turens festligste kelner, og jomfruene lar seg hekte av landets lokale Irish coffee varient, - humøret stiger proposjonalt med hvert glass :)  Korcula gir drømmer om total nytelse, avslapning og mediativ tilværelse, i likhet med resten av Kroatia vi fikk oppleve.  "Kan det bli vakrere enn her?" spurte vi oss selv hver dag, og spørsmålet hadde garantert blitt det samme hadde ruten gått motsatt vei.

Blant alle høydepunktene denne uka var Dubrovnik (www.dubrovnik-online.com) (www.dubrovnik.hr) neste stopp.  Guiden lot oss få del i landets nyere og tragiske historie, - der denne vakre eldgamle byen som står på UNESCO's verdensarvs liste ble bombet på begynnelsen av 90 tallet.  Ikke har denne reiseleder fått med seg at menneskene her var internert i 8 måneder uten vann og tilførsel av varer, før friheten og rettferdigheten seiret.  Peljesac halvøya bød ikke bare på vinsmaking i den lokale produksjonsbedriften, men også på turens første virkelige fysiske utfordring, der vi sparket av fra Orebic oppover og oppover før sykkelen rullet hele veien ned igjen til Loviste.  Men for en belønning i  denne idylliske lille bukten!  Stedets eneste restaurant like ved siden av båten og den kjekke italienske innehaveren lagde tidenes helaften for jomfruene.  Han dro sine teiner opp av sjøen og komponerte forrett av skalldyrsalat (ingen over og ingen ved siden!), hovedrett av marinert grillet fisk med tilbehør og stekte pannekaker til dessert.  Og vin i bøtter og spann.  Og mens maten ble kokkelert stupte vi ut i det ubeskrivelige sjøvannet og svømte av oss stive muskler og fastklistret svette.  Nysminket og fresche kunne vi innta måltidet i den varme sommerkvelden mens solen demonstrerte hvor ubegripelig vakkert den kan gjøre sin avtred.  Kan jomfruer ha det bedre på tur?

 

Når dagen gryr og jomfruene endelig har funnet puten, seiler vi videre til Sumartin, kjent for sin hvite marmor som finnes både i Det Hvite Hus og Riksdagen i Berlin.  Nok en fysisk utfordrende sykkeletappe, men Bol blir nok en belønning.  Picnic på stranda og Golden Horn med sine sanddyner glemmer vi ikke så lett.  Den siste sykkeletappen går fra Milna på øya Brac til Supertar.  Oppover bakkene går lettere enn noen gang, og vi har blitt riktig så flinke til å sykle en etter en i utforbakkene og tilpasse oss den noe røffe kjørekulturen.  Og klarer samtidig å nyte de storslagne utsiktene over land og hav og himmel.

 

Siste dag seiler vi til Split (www.split.hr) (www.split.info), og etter frokost lastes bagasjen av og byen ligger klar for jomfruene.  Noen er ikke mette på sol og bading, andre vil ha spa (www.atn.no) og andre igjen vil bare nyte gamlebyens atmosfære og tilbud.  Proppfulle av solvitaminer og gode opplevelser tar Norwegian (www.norwegian.no) oss tilbake til gamlelandet, - og med en drøm om at det er ikke det siste vi har sett av dette nesten turistfrie, unike og særdeles vakre landet!

 

 

APRIL 2007
Vi Over 60 til Nepal.

14 spreke og opplevelseslystne seniorer mellom 58 og 71 år responderte på annonse i bladet "Vi over 60" (www.viover60).   Noen ektepar, noen venninner, et par brødre og noen som ikke kjente noen i utgangspunktet.  Noen litt skeptiske og nervøse i ankomsthallen på Gardermoen kanskje?  Men alle hadde de høye forventninger til felles, - om en opplevelsesrik reise til et land de lenge hadde hatt lyst å reise til.

Og som sedvanlig begynte den gode gruppefølelsen allerede i Bangkok.  Og innen vi var framme i Kathmandu var vi alle for gamle kjente å regne.  Mange tok velvillig imot utfordringen / oppfordringen om massasje i ventetimene i Bangkok,  andre ønsket å gå på oppdagelsesreise i den flotte og storslåtte nye flyplassen.  Her er det ihvertfall ikke mangelvare på shoppingmuligheter, ei heller en matbit mens man venter!  I Kathmandu blir vi møtt av Bharat og blomster, og transportert til Shangri-La med sin vakre parkhage.  Et vidunderlig godt sted å vende tilbake til når Kathmandu har overveldet med alle sine sterke opplevelser og inntrykk, og gateselgerne sliter ut med alle sine velvillige tilbud.  Seniorer til tross, - de går den yngre garde en høy gang med tanke på kondis og utholdenhet.  Alltid mulighet for å hoppe over programposter dersom det blir for slitsomt, men som en sier: "Jeg kan jo ikke gå glipp av en eneste ting i dette landet".  Og vi opplever markeder, templer, likbrenning, levende gudinne, stupaer og folkeliv på løpende bånd.  Både Bhaktapur og Patan gjør sterke inntrykk med sine tusenårige historier og bygninger. Kreditkortene går jammen varme denne gangen også, et under at alle får med alt hjem spør du meg!   Gutta boys som har vært på tur før, ønsker å ta seg til fots fra den ene siden av byen til den andre, og må gå både over rismarker og klatre gjennom gjerder for å følge sporet.  En smule nervøs reiseleder for hvor de skulle ende opp, men helt unødvendig engstelse viser det seg der de begge storfornøyd dukker opp på riktig sted noen timer senere!  Og den mest jazz interesserte deltageren og u.t. fikk en uforglemmelig jazzopplevelse en sen kveldsstund på byens stamsted for denne musikkgenren, en utvilsomt ekstra bonus på andre siden av jordkloden (www.jazzmandu.com).

Flytur til Mount Everest, virkelig en opplevelse å skrive hjem om! Noe skyer gjorde at ikke hele fjellrekken var framme hele tiden, men rundt Mount Everest var sikten krystallklar.  Denne gangen gikk flyet ekstra tett inntil, og vi kunne lett se både flyplassen i Lukla og nesten ha opplevelsen av å henge i fjellveggen der det lille propellflyet snirklet seg innimellom disse verdens høyeste fjell.  En like flott flytur med god utsikt fikk vi fra Pokhara til Jomsom, etter først å oppleve landeveien fra Kathmandu.  Middag og kveld i Pokhara, og her fikk seniorene en konkret erfaring på nepaleseres generelle utfordring med å organisere seg selv.  Maten kom litt i rykk og napp, men alle kunne fornøyd avslutte med apple crumble og is.  Den spektakulære morgenutsikten til Himalaya før avreise neste morgen gav en verdig forsmak på hva som ventet lenger oppe i fjellene.

 

I Jomsom ble vi forenet med bærere og kokk, samt muldyr som bar bagasjen.  En skjønn hestegutt fulgte oss hele veien med et muldyr, kun til avlastning for slitne ben eller rideglade vandrere.  Første stopp var Kagbeni, denne spesielle lille byen på grensen til Mustang.  Siden vi fløy inn på 2500 m.o.h., var det allerede noen denne kvelden som merket redusert appetitt og litt mavekrøll.  Men alle som en startet vi neste morgen, med kurs for det kjente pilgrimsstedet Muktinath.  På trekking i Nepal er veien målet, og som sedvanlig må ivrige nordmenn minnes på at opplevelsene langs veien er viktigere enn å komme fram til målet tidlig.  I Jarkhot bestemmer vi oss for å overnatte, de mest slitne er fornøyd med å ha nådd så langt, mens noen tar seg helt opp til Muktinath, og noen enda litt lenger opp i fjellsiden for å sprenge 4000 meters grensen.  En ekstra bonus på denne turen er å oppleve Bharats far og to mødre som er på sin livs pilgrimsreise til dette forjettede sted.  Ingen av oss kommer vel til å glemme de to rødkledde vakre gamle damene, og den gamle mannen som i kraft av sin rolle som hinduprest gjennomfører denne "once in a lifetime experience".  Dag 3 går vi langs fjellsiden nedover mot Jomsom, og har stadig nye fjell og panoramabilder i sikte.  Til og med en geit i full fødsel passerer vi midt i fjellsiden!  Den globale klimaforandringen befester seg også i Nepal, og det kommer et skikkelig regnskyll ettersom vi nærmer oss byen, - og det her hvor det så godt som aldri regner.  Dag 4 har vi dagstur til Marpha, den unike lille byen med sin helt spesielle arkitektur tilpasset den sterke vinden som hver dag kommer oppover dalen etter klokka 12.  Her må vi også smake på Apple Brandy, byens varemerke er eplene som ikke har sin like noen steder i verden.

Siste dag flyr vi ut igjen fra Jomsom, og videre til Kathmandu etter et par timers venting på flyplassen i Pokhara.  Men med en slik gjeng på tur blir selv venting på flyplasser en fest, med påspandert kaffe og te og rester av nøtter, knekkebrødbeholdning og tubeost.  Vel framme i Kathmandu blir vi fraktet direkte til Gokarna (www.gokarna.com), - og denne ro og luksus som smaker så vidunderlig godt etter endt trekking opplevelser.  En tropisk storm om ettermiddagen gjorde at alle de tusen apekattene hadde trukket inn i jungelen, - men de som hadde glemt å lukke døra til rommet under middagen fikk erfare at de fort kan være tilbake. Tomt sjokoladepapir på senga og tilrotet sengetøy avslørte imidlertid urokråkene.  Men hva gjør vel bortreiste apekatter når selveste kronprinsen golfer og spiser lunch på nabobordet?   

Som vanlig er det hardt å ta farvel med gruppen på flyplassen avreisedag, en slik opplevelsesrik reise binder sammen og skaper spesielle fellesskap.  Etter sigende blir det mimrekvelder i Moss, - og vil man sterkt nok er det jo slett ikke langt mellom Moss og Mo i Rana eller Trondhjem eller Molde!

DESEMBER 2006 / JANUAR 2007
USA - flerkulturelt og smilende kontinent

En varm anbefaling til alle som lurer på om USA har noe å tilby i disse dager!  Østkysten byr på variert klima, spennende opplevelser og rimelige destinasjoner på www.restplass.no.

Charlotte er hovedstaden i North Carolina (www.visitnc.com), og innehar ca 2 av USA's snart 300 millioner innbyggere. (www.northcarolina.com).   Douglas International Airport kan nås direkte fra destinasjoner i Europa, samt via øvrige i USA.  North Carolina har mange turistattraksjoner å by på, indianersamfunn, samt et svært vakkert landskap. Hele 16 universiteter ligger i denne delstaten, og gir uvanlig mange varierte muligheter for studier og utdannelse.  Vi kjører nordover mot den lille byen Lenoir som er vårt primære oppholdssted disse nyttårsdagene.

  Temperaturen varierer mellom rim og frost på bakken, - og varmt og fuktig sommervær med opp mot 20 grader.  Kun en halv times kjøring videre oppover i fjell landskapet er det vanligvis rikelige muligheter for skisportens ulike gleder, men i år sliter skibakkene der like mye med grønnfargen som øvrige skisteder i Europa.  Et besøk i den lille fjellbyen Blowing Rock er imidlertid vel verdt turen.  Pittoreske hus og sjarmerende lite fjellsamfunn, samt gode muligheter for shopping!

Fakta eller tilfeldig, noe usikkert, - men tidenes beste Marquarita  til nå er lokalisert til en enkel mexikansk restaurant i dette søvnige lille tettstedet, som knapt kan kalles en by.  Perfect mixture, ingen over og ingen ved siden!

 

For om mulig smake enda mer av god sommervarme kjører vi 5 timer sydover på tre og fire felts highway til South Carolina (www.DiscoverSouthCarolina.com).  Målet er den historiske byen Charleston (www.charleston.com), der Civil War hadde sitt utspring i historiebøkene.  Charleston ligger ved Atlanterhavskysten, og gamlebyen ligger så langt ut i vannet det er mulig å komme.  Ikke vanskelig å tenke seg hvor store skadene blir når tornadoer og det som verre er kommer inn fra havet og skylles langt innover både land og mennesker.  Spasertur i gamlebyen er en opplevelse i sørstatsarkitektur og historie.  Hest og vogn tilbyr skyss gjennom byen med stopp på severdigheter, og på bytorget er det fortsatt stor handelsvirksomhet i de gamle bodbygningene.

  Å spise ute i USA er langt rimeligere enn i Norge, og her er flust å velge mellom av kjente fastfoodmerker og  stilfulle restauranter. 

Hotelbaren var vårt nærmeste drikkehull en sen kveldsstund, og vel er vi i sol og varme, men Marquaritaen indikerte lang avstand fra NC.  Så lang at den faktisk ble trukket fra på regningen, det var kun Bloody Mary med følge som sto igjen!  Tegnestifter på verdenskartet der Marquaritaen er best heretter!

 

Picnic frokost på beachen er en sanselig opplevelse i desember, og det yrer av mennesker som surfer og nyter livet i sanden.  Stadig flere "floridianere" (www.florida.com)  innser at Carolinas lange kystlinje, store ubebodde områder og behagelige skiftende klima er et veldig godt alternativ til Floridas overbefolkede, uutholdelige tropevarme og tyfonutsatte kaos.  Svære sumpområder gjør det vanskelig å forstå at hus og bygninger kan reises på så ustødig grunn, like fullt er det store byggeprosjekt på gang.  Palmer i alle fasonger skaper en orientalsk stemning.  Mulige og sannsynlige alligatorer i sumpvannet bidrar til at vi er veldig fornøyd med utsikten fra bilvinduet, og fristes ikke til å utforske eller fiske i sumpenes elvefarvann!  Det yrer av liv og ferierende amerikanere som nyter den gode sommervarmen, på sommeren er temperaturene langt mer ubehagelig.  De gamle husene er derfor bygget på en slik måte at vinden fra havet kan blåse rett gjennom og skape naturlig avkjøling i tropevarmen. 

"Norwegian Royalty" var annonsert å legge til ved kai, men det vi antar er et cruiseskip lot vente på seg og tålmodigheten sviktet.  Det som imidlertid ikke lar vente på seg i USA er vennlige og imøtekommende mennesker, - som frambyr en generell høflighet og oppmerksomhet vi nordmenn forbløffes av, og som vi i aller høyeste grad bør la oss påvirke av!  Livet blir rett og slett rikere og mer fylt av farger når verden både ser og anerkjenner at jeg befinner meg i den.  I så måte er likheten mellom USA og Nepal slående, - hodet løftes litt høyere opp og jeg får en uimotståelig lyst til å smile og hilse tilbake!

Hadde tiden strukket til hadde New York (www.newyork.com) (www.nylovesu.com) stått øverst på ønskelisten som neste destinasjon, - men det får bli neste gang. 

Oktober 2006
Venner til Tibet og Nepal

Forberedelse av nye turmål og trekkingruter er en viktig del av denne jobben.  Tre venner takket entusiastisk ja til å bli med på prøvetur, og forventningsfulle og opplevelseslystne satte vi kurs mot Kathmandu i midten av oktober.  Etter kun en dag i Ktm tar China Air oss til Lhasa (Google Lhasa).  Umiddelbart kjenner vi at høyden har tatt over både pust og energi, men hvilken frisk fjell luft i Tibet!  Tre dager i Lhasa og Shigatse blir en overveldende og storslått opplevelse. Monastrier, templer og helligdommer bidrar til forståelsen av hvor viktig rolle buddhismen har i tibetanernes liv, og overalt er det tilbedelse og tilsig av pilgrimer og nomader fra landsbygda.  Tibetanerne selv er et skue i sine fargerike drakter, fletterike hår med kuler og diverse annet pynt, samt sine markerte ansikt preget av vind, sol og værhardt klima.  Nomadene og pilgrimene kommer i sine tradisjonsrike saueskinnsplagg, det vil si saueskinnet på innsiden og brokadestoff på utsiden.  Alltid med et varmt smil og munnen som beveger seg lydløst i messende bønner, alt mens hendene som hviler på ryggen snurrer på bønnekransens mantra.  I Lhasa er Potala det ubestridte høydepunktet, - alle Dalai Lamaers hovedsete og gravkammer.  Nåværende Dalai Lama bor som kjent i Daramsala i India. (Google Potala Palace).

 

I jeep og med vår tibetanske guide og kinesiske sjåfør som reisefølge setter vi kurs mot Kathmandu langs Friendship Highway (Google Friendship Highway).  Det er en tre dagers reise gjennom et ubeskrivelig vakkert og uberørt landskap, - definitivt som en av verdens mest uforglemmelige kjøreturer.  Høye fjell og trange daler, sletter og stepper, innsjøer og høye fjellpass på over 5000 meter.  Ved et punkt er vi kun 100 km fra Mount Everest Base Camp (Google Everest Base Camp), og nomadene vi treffer langs veien i sine karakteristiske hestevogner er spredte og ensomme på sin ferd. 

 Tibetanske lodger blir vårt husly om natten, og de gjestfrie og humørfylte tibetanerne er ikke vanskelig å få kontakt med på tross av begrenset språk kunnskaper hos begge parter.  Dette er blant de reiser man definitivt må gjøre før man forlater denne verden for godt!  Vårt tibetanske reisefølge forlater oss på broen som markerer grensen mellom Tibet og Nepal, og Bharat møter oss med varme klemmer og velsmakende medbrakt lunch.  På nepalesisk side er veien adskillig smalere og mindre vedlikeholdt, men yrende av mennesker og små sjapper, dyr og trafikk forøvrig.  Vi gjør stopp ved verdens andre dypeste strikkhopp, hele 190 meter ned i juvet (www.bungeejumping.com).  Nok en onceinalifetimeexperience for de som har mot og dragning mot adrenalinkick av dette slag!

Vel tilbake i Kathmandu setter vi allerede dagen etter kurs mot Lukla , Namche Bazar og Tengbosche klosteret i Everestregionen.  Lukla er verdens minste og teknisk mest utfordrende flyplass, - der ankomst skjer i oppoverbakke og avgang i utforbakke idet svevet avdekker de stupbratte fjellsidene på alle kanter.  Nok en opplevelse som kan anbefales! Flyvere over hele verden bruker Lukla som simulatortrening for optimal erfaring.   For beskrivelse av denne trekkingruten, se Reisemål og Nepal.

  Vår lille gruppe fikk imidlertid en dyrkjøpt erfaring av hvor viktig tilstrekkelig drikke er når man beveger seg på dette nivået over havflaten.  Uten minst 3-4 liter hver dag står maveproblemer i kø, og uten nok væske vil også hodepine og andre høydesymptomer melde seg rimelig fort. Denne ruten er blant Nepals mest trafikkerte, - "alle" vil så nært Mount Everest på bena som mulig.  Desto større sjanse for å oppleve flerkulturell turisme og vennskapsetablering på tvers av landegrenser.  Etter vel gjennomført reise erfarer vi at kombinasjon av Tibet og trekkingruter i Nepal er optimal med hensyn til akklimatisering og maksimalt utbytte av en særdeles opplevelsesrik, mektig og overveldende opplevelsesreise på verdens tak! 

En ekstra bonus denne gangen er at fredsavtale endelig ble underskrevet i Nepal i november!  Gode nyheter for nepaleserne og for alle som ønsker å oppleve dette unike og vakre landet.  (Se JUNI 2006).

JUNI 2006
Nepal med syvmilssteg mot fred og forsoning.

 

www.nepal.com

Fredag 16. juni markerte en milepæl i Nepals politiske historie, den samme historien som for få uker siden skrev med blodskrift og dominerte avisoverskrifter verden over.  Det var folket mot kongen i et nervepirrende maktoppgjør, med over en halv million nepalesere på gatene i Kathmandu som dag etter dag krevde demokrati og flerpartisystem tilbake på egne hender.  Kongen måtte omsider kaste inn håndkle, og både mannen i gata og maoistene kunne juble over felles seier.  For få dager siden ble enda et kapittel skrevet, da kongen i en historisk resolusjon ble fratatt vetorett, og dermed ribbet for siste rest av mulig maktutøvelse.

Nepalesere på gaten sier at kongen gjorde sitt siste trekk i tolvte time, - hadde demonstrasjonene pågått et par dager til, så hadde palasset blitt stormet og kongen blitt massakrert av sine egne.  Sett i et religiøst og kulturellt perspektiv er det en oppsiktsvekkende uttalelse og ville vært mord utenom det vanlige, da kongen fra eldgammel tid har framstått som inkarnert hinduistisk gud, og dermed hatt en åndelig immunitet som i praksis er langt mer effektiv enn sikkerhetsvakter av kjøtt og blod.  Riktignok ble den nåværende kongens bror og hele hans familie massakrert under en familiemiddag i juni 2001, et royalistisk endelikt som verden ikke har sett maken til siden revolusjonen i Russland.  Hvem som sto bak ugjerningen er fortsatt høyst uklart, en moderne krimhistorie uten foreløbig slutt.

Maoistbevegelsen i Nepal har helt siden starten på begynnelsen av 1990 tallet kjempet for monarkiets fall og innføring av republikk.  Under denne vårens politiske drakamp mellom folk og slott, sto med ett maoist og vanlig nepaleser skulder ved skulder om felles opprop, - og det er mulig at denne felles innsatsen som resulterte i politiske resultater langt utover forventet, har lagt positive føringer for videre samarbeid.

Maoistene har i fortsettelsen bokstavelig talt kommet ut av jungelen, deres primære tilholdssted siden bevegelsen så dagens lys, og opprettet et ordinært kontorlokale i Kupondole, relativt sentralt i Kathmandu.  Dette ble erklært åpnet under stor festivitas for kort tid tilbake.

Positivt overraskende er det derfor at toppmøtet mellom syvparti regjering og maoistledere etter kun en dags maratonforhandling fredag 16.juni, kunne enes om en 8 punkts avtale (8-point SPA-Maoist agreement).  Forhandlingene ble holdt i residensen til statsminister Girija Prasad Koirala i Kathmandu.  Maoistleder Prachanda, eller Pushpa Kamal Dahal som han virkelig heter, og innenriksminister Sitaula ankom side om side i privat helikopter fredag morgen.  Denne ankomsten var  i seg selv oppsiktsvekkende, og fikk mye spalteplass i avisene dagen etter.  I følge Kathmandu Post var dette innledningen på en ny begynnelse for fred og slutten på et tiår med vold og blodsutgytelse.  Siden 1996 har ifølge avisen 14000 mennesker blitt drept, tusener har fått fysiske og mentale skader, titusener måtte forflytte seg til andre bosteder, og landets økonomi sterkt skadelidende.

Umiddelbart i etterkant av maratonmøtet ble det satt ned en interim konstitusjonell komite på seks personer, ledet av forhenværende leder av Høyesterett, Laxman Prasad Aryal.  Denne komiteens fremste oppgave er å legge grunnlaget for forhandlinger på ny regjeringsprosess, der også maoistene for første gang blir med. Hovedinnholdet i 8 punkts avtalen er ifølge Kathmandu Post blant annet å lage en interim grunnlov innen 15 dager, oppløse nasjonalforsamlingen (House of Representatives) og lokale maoistiske grupperinger, invitere FN til observatørrolle og overvåke våpenbruk fra begges hær, samt endelig å forme en ny interim regjering som også vil inkludere maoistbevegelsen.  Maoistleder Prachanda uttaler til Kathmandu Post at målsettingen er å avholde valg innen et år, fortrinnsvis i april eller mai neste år.

Han har også følgende å meddele: "Ingen hadde vel trodd at opprørere som logrer til krig og partiene involvert i parlamentarisk politikk sammen ville kunne lage en revolusjon".  Ifølge Kathmandu Post og Prachanda er dette mer enn et politisk ta og gi.  Det er også mer enn politiske valg.  "Det er et eksperiment som kan skape en ny modell for fred til menneskeheten".

Etter åtte dagers opphold i Kathmandu siste uken er det mitt bestemte inntrykk at den jevne nepaleser nok er noe mer moderat i sin oppfatning av framtiden.  Håpet er at den 10 år lange borgerkrigen snart skal gå inn i historien og forbli der, men mange uttrykker et svært nyansert syn på hvordan dette skal gå til.  Leserinnlegg i den respekterte ukeavisen Nepali Times (www.nepalitimes.com) skriver med forakt hvordan regjeringsforhandlinger overhode kan finne sted så lenge maoistene fortsatt har blod på hendene.  Grupperinger blant maoistbevegelsen vil riktignok fortsatt være mer interessert i krig enn fred, og sannsynligvis aktivt bidra til dette gjennom gamle metoder.  Håpet er imidlertid at de seriøse gruppen av maoister gjennom sin leder Prachanda nå vil framstå troverdig nok til både ansvar og dialog, noe fredagens forhandlinger gir tydelige og sterke signaler om.

www.nepalnews.com  (fra Nepal)

www.nepalnews.net    (fra India)

 

Ann-Helen Selle Opdal, Kathmandu 21.juni 2006.

MARS 2006
Asker og Bærum Budstikke til Nepal.

14 glade abonnenter for Asker og Bærum Budstikke, - en god blanding av menn og kvinner, var i mars 2006 klar for opplevelsesreise til Nepal.  Vi hadde samling i Budstikkas lokaler i forkant en kveld i januar, der forfatter og eventyrer Jon Gangdal fortalte og viste engasjert og inspirerende om sin ferd mot Mount Everest,  alt mens vi drakk kaffe, spiste kringle og ble kjent med hverandre.

SAS og Thai brakte oss til Bangkok.  Ventetiden på avgang til Kathmandu tilbrakte noen av oss blant annet i massasjestolen, og allerede her dro Marit sitt første "har vi det bra???".  God respons vitnet om en komfortabel gjeng, - og mer respons skulle det bli!  Bharat tok som vanlig imot oss på flyplassen med blomsterkranser, og vi innlosjerte oss på Shangri-La hotell bak slottet.  Ikke lenge etter ble første Everest øl inntatt i hotellets vakre hage, og her hadde vi mange minnerike måltid de neste dagene.  Spesielt middag om kveldene når levende lys omkranser den store hagen, og blomsterbad og røkelse fyller sansene.  Eller frokost om morgenen mens solen stiger stadig høyere og varmer småfrosne kropper, mens plagg etter plagg forsvinner av.   Mars er også bryllupstid, og en ekstra bonus ble de mange bryllupsfeiringene som fylte hagen om kvelden.  Noen av Budstikkagjengen ble så varm i trøya etterhvert at de til og med infiltrerte gjestelisten og beveget seg både mot anretning og kveldens fargerike og stilfulle brudepar!

Gjengen viste god kondisjon gjennom de ulike sightseeingsprogrammene.  Byvandring gjennom Kathmandu, apetempel, likbrenning, stupaer og hellige menn gir sterke kulturelle opplevelser.  Bhaktapur og Patan med sine eldgamle bygninger og yrende folkeliv likeså.  Shoppinglysten var det heller ikke noe å si på, og kredittkortene gikk varmere og varmere.  Skreddersydde skinnklær, pashminaprodukter (som vi forøvrig måtte legge inn en ekstra runde hos utenom programmet), sølvsmykker, indisk silke, elefanttepper, etc. etc. Hvordan gjengen klarte å få med alt hjem uten å betale ekstra kilopris er fremdeles en gåte for denne reiselederen!   Etter å ha vært innom Dwarika hotell (www.dwarikas.com), prisbelønnet for kulturbevaring, - bestemte gjengen seg for at her ville de ha middag en kveld.  Som sagt så gjort, og reiseleder sørget for reservasjoner og bestillinger.  Og der hadde vi en uforglemmelig kveld, sittende på puter nært gulvet, servert av fargerike kelnere i folkedrakter, - alt mens vi kunne nyte alle 9 retter med god appetitt, - og risvinen ble stadig bedre og bedre ettersom kvelden skred fram! 

 

Mount Everest viste seg fra sin beste side i morgensolen.  Lavt skydekke gjorde at vi fikk en ekstra times ventetid på flyplassen, - men turen i det lille propellflyet og opplevelsen av å se den hvite fjellkjeden var verdt det, - som alltid! (www.MountainFlights.com)  Noen har mer flyskrekk enn andre, men turen var etter sigende definitivt verdt angstfulle minutter i forkant.  Og frokosten i hagen etterpå smakte særdeles godt!  De to som ikke ønsket denne programdelen fikk seg en ekstra lang morgen i senga denne dagen, - men angret kanskje en smule i etterkant når opplevelsen ble delt rundt speilegg og kaffekopp?

Trekkingen startet med utgangspunkt i Pokhara.  Vi gikk første dag til Ghandruk, og fikk første smaken av Annapurnas mange trappetrinn.  Men hvilken belønning når vi ankommer kveldens lodge og ser solnedgangen over de majestetiske og  vakre fjellene!  Nepal har denne vinteren vært plaget av stor tørke grunnet mindre regn enn normalt i monsuntiden.  Om kvelden tente vi bål ute under stjernehimmelen  - og la inn en ekstra regndans mens nepaleserne spilte fløyte og trommer.  Neste dag så vi at skyer trakk over himmelen mer enn før, og mens vi stoppet for å nyte dagens første tekopp,  begynte de første dråpene å komme.  Reiseleder hadde forberedt gruppen på at små og korte regnbyger kan forekomme i Himalaya på denne tiden, - men ingen kunne forutsett dette værfenomenet som nå oppsto.  Selv ikke fjell bøndene langs ruten hadde noengang opplevd lignende på denne tiden.  Da vi nådde Chomrung og lodgen andre kvelden måtte vi nemlig konstatere at vi alle var gjennomvåte, og middag ble inntatt under stor stemning og med tøy på knærne for å la dem tørke så nært varmekilden under bordet som mulig.  Regnet fortsatte også neste dag helt til vi nådde Tolka, og vi måtte lage bål  provisoriske tørkeplasser for å kunne ha tørt tøy til neste dag. 

 

Men hvilket syn som ventet oss da mørket falt på!  Stjernehimmel og snødekte fjell på 7 og 8000 meter lyste opp og laget et uforglemmelig nattscenario, - det var så vi hadde vondt for å gå og legge oss.  På grunn av uværet valgte Bharat å legge oss inn på en lodge før beregnet, en lodge med standard under det vi vanligvis bruker.  Selv angivelige små og nesten usynlige romkamerater kunne ikke hindre oss i å sovne som steiner alle som en, trygt nede i våre rene, tørre og medbrakte soveposer.   Det er som en av deltagerne sier:  alt en får igjen av opplevelser og verdier på en slik trekking overgår alle behov for komfort og hygienekrav!   Neste morgen kunne vi overvære soloppgang i strålende vær og med nok en ubeskrivelig utsikt til Annapurnas hvite majesteter.  Dagen ble en festreise ned til Phedi, selv om noen hadde småplager både i ben og brystkasse.  Trekkingen ble avsluttet med middag ved lakeside i Pokhara.  Ekstra lang og varm dusj og rene klær er som alltid en stor nytelse etter endt fjellvandring under enkle, men berikende forhold for kropp og sjel!

 

Tilbake i Kathmandu dro vi direkte til Gokarna (www.gokarna.com), stedet for kroppen og sjelens hvile og nytelse,  en times kjøring fra byen.  Vegg i vegg med jungelen, og med apekatter rett utenfor vinduet som anser dette paradiset like mye for sitt.  Overgangen fra enkle forhold til stor luksus smaker på dette tidspuntet særdeles godt!  Her ble gjengen opptatt av ulike aktiviteter som alle bidrar til sinnets velvære; - jungeltur med lokale guider, et par golf runder på gutta, spa og massasje under røkelse og blomsterbad, svømmerunder i bassenget og avslapning i solseng med en god bok.  Lunch inntok vi i restauranten på golfbanen, og middag i hotellets stilfulle salong. 

 Et av turens store høydepunkt var også middag siste kvelden hjemme hos Bharat.  Der satt vi gulvet og spiste med fingrene, - Bharat og jeg nekter nemlig å dele ut kniv og gaffel etter såpass mange dagers oppnådd kulturkompetanse,   mens vi fikk et unikt og tilfeldig møte med dem mangeogåtti år gamle Sudharta. Bhuddistisk munk og fotograf med tysk opprinnelse, en av de første hvite som slapp inn i Nepal på 50 tallet.  Nå bor han mesteparten av året overfor Beitostølen i Norge.

Det har blitt flere middager i etterkant med Budstikka gjengen, og alle sparer visstnok til ny og "avansert" tur om et par år.  Samme land og samme reiseleder, men med utvidet trekking, muligens til Everest og kanskje jungelsafari i tillegg.  Og det skal ikke stå på denne reiselederen, - alltid klar og beredt!  En av deltagerne har også skrevet et engasjert innlegg til Budstikka fra denne flotte turen, men av en eller annen uforståelig grunn drøyer det med å komme på trykk.  Synd for alle som ønsker seg ferietur til Nepal, og lurer på om pengene er verdt opplevelsen!

Ny tur med Asker og Bærum Budstikke til Bhutan / Nepal mars 2007.  Se www.budstikkakortet.no.

NOVEMBER 2005
Jomfrureiser til Nepal.

10 spreke og opplevelseshungrige kvinner sto på Gardemoen i begynnelsen av november.  Vi hadde knapt ankommet København før vi skjønte at dette kom til å bli en herlig gjeng på tur!  Der ble også gruppen komplett med vår svenske deltager, direkte ankommet fra vårt naboland.

I Bangkok slo vi ihjel ventetiden med å la våre kropper bli utsatt for kyndig thai massasje.  Tær, ankler, lårmuskler og skuldre fikk sin behandling, - noe bedre og mer meningsfylt ventetid finnes knapt etter lang flyreise gjennom natten.  Bharat møtte oss på flyplassen i Kathmandu, som vanlig med lange blomsterkranser til hver og en.  Deretter ble vi behørig innlosjert på vakre og deilige Shangri-La hotell, en oase i byen!  Reiseleder er nøye med å innstruere hygieniske prinsipper så tidlig som mulig, og alle oppfordres sterkt til å innta daglige doser av lokal yoghurt som kalles lassie eller smoothie.  Små beger med Underberger,  kjøpt på oppfordring på Gardemoen,  fikk også ben å gå på.  Med noen små unntak klarte alle ferien uten de store magesjauene heldigvis.  Det skal imidlertid mer til enn en skarve magesjau for å vippe jomfruer av pinnen! 

Alle hadde ønske om å oppleve Mount Everest i morgensol, og selv en smule flyskrekk hindrer ikke spreke kvinner som vet hva de vil! (www.MountainFlight.com)  Frokosten i Shangri-Las store hage smaker ekstra godt etter denne unike starten på dagen.  Sightseeing i Kathmandu ble det ene store høydepunktet etter det andre.  Shopping gleden til damene var det heller ikke noe å utsette på, - kredittkortene gikk varme og ledig plass i kofferten var det ingen problem å fylle.  Skreddersydde skinnklær og pashminaprodukter, sølvsmykker og indisk silke for å nevne noe.  Bare synd at flyselskapene tillater kun 20 kg i bagasjevekt, - selv på jomfruturer.......!

 

Nok en stor flyopplevelse på vei til Pokhara og utgangspunktet for trekking.  Først en kveld og natt på Solitary, med appelsintrær i hagen og overmåte hyggelig vertskap som ikke visste hva godt de kunne gjøre for jomfruene.  Neste dag kommer bussen og kjører oss til Nayapul hvor selve trekkingturen starter.  Jomfruene og bærerne har den beste kontakten allerede innen lunch første dag, og relasjonene utvikler seg til varme vennskap ettersom trekkingen skrider fram.  Første dag går vi til Tikhedhunga, og på veien slutter det seg også til en særdeles hyggelig Stavangermann, som ikke hadde noe imot godt kvinnelig selskap i Annapurna.  Dag 2 fortsetter vi til Ghorepani, og de store majestetene kommer stadig nærmere.  Middag om kvelden smaker fortreffelig, og bål under stjernehimmelen mens Bharat forteller om nepalesisk kultur og politiske konflikter, mens vi knasker popcorn og nyter medbrakt snaps, gir uforglemmelige minner.  Jomfruer går heller ikke av veien for en dans eller to rundt eller oppå bordet, til stor underholdning for andre trekkere som har valgt denne lodgen for kveldens hvile....! 

Dag 3 starter klokka fem om morgenen, - vi kler på oss alt vi har av varme klær og bruker lommelykter til å lyse opp stien mens vi vandrer oppover mot Poon Hill i nattemørket.  Snart brytes mørket av de første morgenstråler, og på toppen av Poon Hill kan vi nyte det storslåtte panorma som utspiller seg når solstråle etter solstråle faller på de store hvite fjelltoppene og til slutt bader hele fjellpanoramaet i morgensol.  Mens plagg etter plagg forsvinner ned i sekken rusler vi nedover til lodgen igjen og inntar en særdeles velsmakende frokost. Deretter går turen gjennom rhododendronskoger og over fjellpass til Tatopani, og nærmere fjellets fot kommer vi ikke uten å begynne å klatre!  Fra Tatopani går turen til Ghandruk.  Denne dagen er den korteste i gåtid, og vi får rikelig tid til å utforske omgivelsene og særlig gamlebyen etter lunch. Siste dagen vandrer vi fra Ghandruk nedover åsene og tilbake til Nayapul, mens vi hele veien ser mennesker i arbeid på markene.

 

Nok en kveld i Pokhara, før vi neste dag kjører buss tilbake til Kathmandu.  En av turens desiderte høydepunkt ifølge jomfruene, der vi får god nærkontakt med Nepals unike infrastruktur og kjørekultur i seks timer.  Bussen tar oss direkte til Gokarna (www.gokarna.com), et paradis vegg i vegg med jungelen en times kjøretur utenfor Kathmandu.  Her lar vi villig våre slitne muskler la seg behandle under kyndige spa seanser, noen foretrekker det oppvarmede bassenget eller solstolen utenfor med en god bok.  Alle synes vi at døgnet har for korte timer her, - det er utrolig hvor stor nytelsesgrad jomfruer kan gi uttrykk for under slike omgivelser!

Bharat inviterer oss på middag siste kvelden, og det setter også hans kone Nirmala og skjønne barn stor pris på.  Vi sitter på gulvet og inntar nasjonalretten Dhalbhat med fingrene, - og mimrer om uforglemmelige opplevelser som Nepal har gitt.  Noen jomfruer gir sågar uttrykk for at Nepal har forandret dem for livet, og vil tilbake så fort som lommeboken tillater! 

Neste jomfrutur til Nepal går i oktober 2007.  Her blir det også et par dager i Bangkok med shopping og kultur på programmet.  Se www.jomfrureiser.no.

OKTOBER 2005
Ekskursjon til Bhutan.

En times audiens for denne reiseleder hos Bhutans statssekretær, på gjennomreise i Oslo en vakker mai dag, resulterte i personlig invitasjon for både meg og leder av Velværereiser A/S, Charlotte Ehde-Eliassen til Bhutan  påfølgende september. (www.bhutan.com) (Google Eagles Nest Bhutan)

 

Spente og forventningsfulle gikk vi ombord i Druk Air i Bangkok, - og hadde tidenes flyreise til Paro i Bhutan.  Vi er begge rimelig bereiste og vante med flyreiser, men denne overgikk det meste av det vi har opplevd tidligere i et langt reiseliv.  Det store Boeingflyet nådde snart Himalayafjellene, og begynte å snirkle seg innover.  Topp etter topp passerer flyvinduet, og snart er det så trangt at den store flykroppen nærmest må vippe litt fra side til side for å komme fram, alt mens vi er så nær at vi kan se landsbyer og hus klore seg fast til fjellhyllene.  Plutselig "stuper" vi ned på en relativt kort rullebane, - og sitter totalt mettet tilbake i flysetet av en overveldende fantastisk flyopplevelse.  Begge er vi enig om at dette kunne vi ha gjentatt hver eneste dag året rundt!

En stilfull og fargerik flyplass og mennesker i nasjonaldrakter møter oss utenfor.  Guiden som skal følge oss i 10 dager gjennom dette hemmelighetsfulle og mystiske, men uberørte landet møter oss i ankomsthallen.   Museer, dzonger, marked og mil etter mil på de utroligste smale veier som klorer seg fast i fjellsidene fyller de neste dagene.  Uberørt natur, fravær av forurensning, effektiv politisk ledelse som sørger for elektrisitet til den fjerneste avkrok, velfungerende helse og sykehusdrift selv i den innerste og mest bortgjemte dal , - var noe av det vi fikk oppleve på denne reisen.  Bhutans mystisisme, og den sanselige buddhistiske atmosfæren i de majestetiske dzongene over hele landet, grep oss sterkt og gav uforglemmelige inntrykk.

Som en av svært få turoperatører som blir invitert til Bhutan på denne måten, følte vi oss veldig privilegerte.  Og ærbødige med tanke på hva vi kan formidle av kultur og opplevelser for turister gjennom våre reiser.  Statssekretæren og daglig leder av vår bhutanesiske samarbeidspartner Etho Metho inviterer oss også på lunch i Thimpu, og vi overraskes av den  respekt som den jevne mann og kvinne viser overfor sine ledere.  På restauranten reiser samtlige gjester seg i ærbødig bukk idet vi ankommer, og Charlotte og jeg føler oss en smule beklemt over denne uvante gest i våre øyne. 

Turen avsluttes med en lei influensa for min del, - som blant annet hindret oss i å oppleve Eagles Nest, dzongen som klorer seg fast på en fjellhylle i nærheten av Paro.  Vi returnerer imidlertid til Norge i god forvisning om at her er det gjemt en perle for menneskeheten , - og som bare ligger og venter på å bli utforsket gjennom vår tilretteleggelse og praktiske veiledning underveis.   Bhutan egner seg svært godt i kombinasjon med Nepal eller Thailand, - sterke kulturopplevelser som gir uforglemmelige ferieminner!   

NOVEMBER 2004
Jomfrureiser til Egypt.

Telefon fra Charlotte en vakker ukedag i september; - kan du tenke deg å ta 9 flotte jomfruer med på tur til Egypt?  Egypt var uutforsket, men reiseleder rollen sitter spikret i fingrene, og appetitten alltid stor på nye reisemål. Svaret gav seg dermed selv, - og spente og forventningsfulle møtes vi på Gardemoen, og blir en komplett gruppe i Amsterdam.

Denne Egyptreisen blir dessverre skadelidende av en udugelig og lite pålitelig lokal egyptisk agent, - noe som fører til et mer heseblesende tempo i programmet enn nødvendig, og hotell standard som ikke stemmer overens med forventningene.  Reiselederjobben blir selvsagt langt mer omfattende, slitsom og belastende under slike omstendigheter. Jomfrureiser har selvfølgelig avlyst alt videre samarbeid med denne agenten for ettertiden.

 

Disse irritasjonsmomentene kunne likevel ikke ta fra oss opplevelsen av Egypt, - en opplevelse som langt overgikk mine forventninger til dette historiske landet.  Vi starter med dager i Kairo, - og det ene høydepunktet avløser det andre. Pyramidene og Kairo museum (www.egyptianmuseum.com), vi kunne ha tilbrakt dagesvis i disse omgivelsene og likevel følt at det var for lite!  Middag om kvelden på takrestaurant mens pyramidenes opplyste siluett lyser opp det tropiske nattemørket.  Kan kvinner ha det bedre på tur?

Etter Kairo kjører vi buss til Alexandria.  Mil etter mil i en sandkasse!  I Alexandria får vi oppleve Katakombene, Citadelen og deler av biblioteket, dessverre stengt på grunn av muslimenes store Ramadan feiring.  Men her kan vi være stolte av vår norske avstamning!  Tilbake i Kairo tar vi fly til Luxor, og går rett på Nilen cruise.

  Mat i Egypt er et eget kapittel, - man reiser definitivt ikke til Egypt for matens skyld!  Noen fikk dessverre oppleve hvor slemme egyptiske bakterier kan være, og lærdommen er som følger:  spis bare det som er kokt og stekt og helst rett fra komfyren i hele Egypt!  En super guide i Luxor bidrar imidlertid til store historiske opplevelser.  Kongenes dal og kjente tempel plasser, båten som seiler oppover Nilen og gjør strandhugg i Kom Ombo og Edfu.  Egypt er rett og slett fantastisk!

 

I Aswan (www.virtourist.com/africa/aswan) mønstrer vi av, og her er vi innom både den uferdige obelixen og den botaniske hagen.  Aga Khan mausoleet har dessverre vært stengt i flere år, men kunne beundres fra utsiden.  Den gedigne Aswan dammen er også verdt sitt besøk.   Vakre egyptere og en herlig temperatur bidro til den komplette opplevelsen.  At det kan være spesielt utfordrende å være kvinnelig reiseleder i et muslimsk land var dessverre også en erfaring,   - respekten må tilkjempes på en annen måte her enn slik jeg er vant til i asiatisk kultur.  Men definitivt lærerrikt!

Egypt tar jeg mer enn gjerne igjen, - om enn med en annen lokal egyptisk agent, helst med nordiske referanser på bok! 

MARS 2004
Vennegjeng til Nepal.

Året 2003 / 04 tilbringer jeg og familien i sin helhet i Nepal.  Mannen fikk jobbe med kraftverk og energibygging, ungene fikk tilegnet seg bøtte på bøtte med språk og kulturkompetanse gjennom Lincoln International School, - og jeg fikk jobbe med nettverk og kulturkompetanse! 

To vennegjenger blir en, - og opplevelsesreise til Nepal er et faktum.   Turen tilrettelegges og organiseres fra denne reiseleder, men med egen bolig i Kathmandu blir det unødvendig å installere deltagerne på hotell.  Vi bruker istedet lokalt gjestehus, og eget kjøkken kan varte opp med retter av alle slag.  Damene får grundig innføring i det meste av hva Kathmandu kan by på av kulturelle opplevelser og gourmet smaker, og både apetempel, likbrenning, byvandring og folkeliv faller i umiddelbar smak.

 

Trekkingturen går til Langtang, og to store jeeper frakter 11 spente og forventningsfulle kvinner, Bharat og bærere til utgangspunktet.  En spektakulær kjøretur fra Kathmandu, syv timer på et veisystem som langt overgår Trollstigen i Romsdalen.  Noen steder er utsikten 1000 m rett ned mens veien snor og kravler seg oppover fjellsidene, der geiter og rhododendrontrær klorer seg fast.  På våren er denne trekkingruten en åpenbaring i fargerike rhododenronblomster, fra enkeltstående planter til store skoger!   Picnic lunch i det fri skapte store forventninger om hva denne turen ville bringe av gode relasjonsopplevelser og sterke kulturelle erfaringer.

  Etter en god natt på lodge i Dumre starter vi fjellvandringen.  6 dagers vandring skal bringe oss opp til Gosaind Kund Lake på ca. 4300 m.o.h.  Det blir en festreise fra begynnelse til slutt, - utsikten er fenomenal hele veien, vennskapene blomstrer som nysådde bed, sterke relasjoner mellom nepalesere og nordmenn får vokse, og de enkle forholdene bidrar til at mer enn en sprenger noen personlige grenser underveis.  Nye perspektiver og verdier får innpass.  Som Solrunn utrykker:  "Nepal forandret meg for alltid"!

Natten før Gosaind Kund blir tilbrakt på rett under 4000 m, og ingen av oss sover særlig denne natten.  Kroppen gir tydelige signaler om ubehag over disse breddegrader, - og appetitten er heller ikke mye å skrive hjem om.  Likevel er det noen som klarer å innta høyder på 5000 m, og ser rimelig uberørt ut mens andre knapt orker å vri hodet fra side til side.  Noen har høydeskrekk som utfordring, og opplever stor mestring og personlig grensesprengning gjennom å utfordre dette.  Alle som en når vi opp til den ufattelig vakre innsjøen, som også har slik stor betydning for hinduistisk tro.  Tusener, for ikke å si millioner, av pilegrimer har tråkket denne stien før oss, og det skaper umiddelbart en ærefrykt selv om ikke det religiøse innholdet kan deles.

  For meg som reiseleder er det en stor opplevelse å se hvilken betydning Gosaind Kund Lake har for min nepalesiske bror og samarbeidspartner Bharat.  Det skaper om mulig enda tettere vennskapsbånd å kunne dele religiøse opplevelser fra ulike ståsted!

Denne reiseleder ligger utmattet og gisper etter luft på en benk i to timer, og i mellomtiden har de som fortsatt har åndedrag igjen, og et hode som fungerer, tatt seg opp til passet noen hundre meter lenger opp.  Alle får oppfylt målene sine, og i samlet flokk kan vi fornøyd begi oss til lavere terreng.  Det er en sanselig opplevelse når hver hundre meter som tilbakelegges i nedover bakke tar bort lag på lag med trykk over pannen og skaper en stadig mer uanstrengt pust.  Kveldene blir en uforglemmelig opplevelse der vi nyter velsmakende mat, danser så lenge pusten holder, prøver ut lokal hjemmebrent, - og forsterker og utdyper nye og gamle vennskap!

 

Nepal avsluttes på Gokarna (www.gokarna.com), - dette fantastiske stedet for kroppens hvile og sjelens nytelse!  Damer som kommer ut fra spa behandling med svevende gange og hår til alle kanter er underholdning på høyt nivå, og kveldene ute under stjernehimmelen med bål i sentrum og apekatt tilskuere i trærne, - det kan ei forklares men må blott erfares!  Felles refleksjon over hva dette fattige samfunnet på materiell velstand kan fylle oss til randen med av godhet, gjestfrihet, holdninger, verdier, takknemlighet og sjelfull velstand deles.  Og forandrer oss til å bli litt bedre mennesker!

Og jeg vet at dette ønsker jeg som reiseleder å formidle videre de neste årene, - til stadig flere av de som er villig til å la seg seg berøre!

JANUAR 2004
Taj Mahal og Bay of Bengal

Indian Airlines og Air India er skikkelige og ordentlige flyselskap.  Same same but different.  Man må bare beregne god tid, ikke være stresset, eller legge inn deadlines for viktige avtaler.  Rekord for delay i New Dehli som har kommet meg for øret er 30 timer.

Flyselskapet er også på flere måter et speilbilde av Indias sammensatte samfunn.  Veien i luften var humpete, og opp spratt både ett og to bagasje/hyllelokk.  Men hva er vel vitsen med å kvalitetssikre slike detaljer, og har det nå engang bestemt seg for å stå åpent, - så skitt au.  Søppel er til for å kastes, og i India er sweeperne, eller gruppen mennesker av lavkaste / kasteløse gitt den livsoppgaven.  I fly er det neppe mange av dem samlet, - men flyvertinnene tråkker heller over den økende mengden søppel i midtgangen, eller sparker det beleilig under nærmeste sete.  Ikke kjedelig flyreise ihvertfall!

New Delhi er på mange måter noe for seg selv i India (www.incredibleindia.org), med sine rette og ordentlige gatestrukturer, beplantninger, systematisk og ordentlig kjørekultur om enn med mindre space enn hva som er mulig å tenke seg.  På de fleste bilene er sidespeilene like godt fjernet for å utnytte enda flere cm mellom bilene, og til slutt snakker vi om mm foran, bak og på sidene.  Snakker om bilsild i tønne!

Store grønne parkområder og avtrykk fra det britiske imperiets storhetstid er svært iøyenfallende.  Januar er vintersesong, - og i denne byen som ellers er plaget av overoppheting er det nå lurt å ta med ulltøy i kofferten!

Ønsker man overnatting på sted med sjel og personlig service, så anbefales AHUJA RESIDENCY  (www.ahujaresidency.com) på det varmeste.  Det framstår mer som en omgjort og svært gjestfri bolig enn hotell, og vertskapet blir man rett og slett glad i etter få dager her.

 

India er kontrastenes land på alle nivå.  Det fikk vi sterkest erfare etter middag på en av byens desidert beste hoteller.  Oppkjørsel med palmer og galleikledde dørvakter med hvite turbaner og brede mavebelter i stram givakt,  interiør fra Indias forhenværende imperietid, og gourmetmåltid i havens vakre parkanlegg.  Mett og fornøyd rusler vi ut fra denne sanselige opplevelsen, og vel ute av smijernsporten kommer en ung kvinne rett opp på siden.  Knappe 17-18 år. kanskje enda yngre,  med en bylt i armen og hånden strakt ut i bønn om noen slanter og mynter.  Forsiktig bretter jeg til side den skitne tøyfillen og finner en helt fersk liten kropp på kun et par døgn.  Tanken på hvilken framtid denne lille kroppen har foran seg med gaten som hjem og sulten som følgesvenn, - avgir nesten en fysisk smerte i kroppen etter vårt nettopp avsluttede måltid,  som sikkert nok i verdi kunne brødfø hele storfamilien i ukesvis.

Det kan være svært tøft å ta inn over seg disse vanvittige kontrastene som kontinuerlig tar nye former og gir nye perspektiver.  

 

Vi leier taxi etter avtalt pris for en dag og cruiser highwayen sørover.  Målet er Agra og Taj Mahal (Google Taj Mahal India), og de fire timene kjøreturen varer er India i et nøtteskall.  Kameler, kvinner i fargerike tekstiler med svær bør på hodet, tiggere i hopetall med hendene strakt mot bilvinduet hver gang vi stopper, vakker natur, beitende bøffel, syklende rikshaws,  stappfulle busser med like mange mennesker på taket som inni, etc.  Sove kan man ihvertfall drøye med til man blir gammel, - her er alt for mange inntrykk å suge inn.  Solen stiger høyere og høyere og temperaturen likeså.

 

For alle som lurer på om Taj Mahal er like flott som reklamen sier, - det er det!  Og enda mer.  Irriterende nok kunne det en liten stund virke som om hele den lange turen var forgjeves, men årsaken til at porten var låst noen timer gav en sjelden tilfredsstillelse.  Bill Clinton var nemlig dagens første gjest, og Bill Clinton og jeg opplevde Taj Mahal samme dag!  Bedre kan vel ikke dagen bli for en hemmelig beundrer av denne store presidenten.

Taj Mahal er en storslått kjærlighetserklæring, - lykkelig må den kvinne ha vært som fikk dette verket som pant på sin eksistens!  Marmoren skifter stadig nyanser og farger ettersom solen flytter seg over himmelen, og man blir rett og slett ikke mett av å sitte i skyggen av dette storslåtte monument og reflektere over livets mysterier.  Taj Mahal er alene verdt turen til India.

 

Bangladesh, det grønne delta med den røde solen. (www.bangladesh.com)

For mange kun et geografisk sted med ekstrem fattigdom og kontinuerlige katastrofer.

For meg en perle.  Farger, lukter, smaker, relasjoner og sanselige minner.  Gjestfrihet uten grenser.

 Opphavssted til verdens mest geniale ide for å bekjempe global fattigdom gjennom Grameen Bank og mikrokreditt, belønnet med Fredsprisen 2006.

Fantomets hjemland, - slik det står skrevet i Fantomets ed:  "I 1536 ble et handelsfartøy offer for pirater utenfor Bengals øde kyst." 

Et av svært få land i verden hvor tigersafari er mulig.

  Biltur fra Dhaka i nord til Barisal i syd.  Tidlig morgenstemning med skodde over rismarkene,  mens den røde solen befester sin stilling og lager et fargespill i grønne siluett nyanser og hvit bomullståke uten sidestykke.  Mennesker og krøtter som er på stadig vandring.  Rismarkenes vakre formasjoner og vekslende plantesyklus. Venting på fergeleier med nystekt chapati rett fra stekeplaten i hånden og krydderte i en garantert skitten kopp.  Den helt spesielle stemningen av ventende og småhutrende mennesker som trekker sine sjal over hodet og skuldre mens vi alle venter på at solens varme stråler skal tine hode og tær.  Kvinner i svarte burka, hvor kun øyne er tillatt for andre å beskue. Fiskerne som kaster sine nett og inndrar dagens fangst.

De mange teplantasjer som framstår som svære botaniske hager. Med pittoreske landsbyer og  karakteristiske stråtak i kontrast mot de lave teplantene, og høye trær som  kjærkomment kaster skygger over de vakre åsene.

Den fargerike bengalske kulturen.  Landsbyenes åpne sentrum og nyfeide leirgulv, kumøkken sirlig plassert til tørk på husveggen, mattene med krydder og korn dekorativt plassert utover til tørk i solen, risen som ristes av gamlemor sittende på huk som forberedelse til kveldens måltid, drøvtyggende kuer og geiter i naborommet, høner spankulerende overalt som vandrende renovasjonsplukkere, lukten av oljesmurte kropper.

Benket på gulvet i måltidsfellesskap, - med fingrene som spiseredskap og sterke kryddersmaker i ganen.  Imamene som regelmessig roper ut sine rop til Allah fra moskeens minaret, som velkomne markeringer i døgnets rutinemessige slit.

  Gresshoppene som skaper de vakreste symfonier når solen går ned og varmen fortsatt henger i kroppen og den mørke natteluften.  Hyener som hyler i nattemørket.  Båtene som sakte sklir nedover elvene med sine karakteristisk stråtak i bue over den enkle treflåten, og blafrende flammer fra karoksinlamper som eneste lyskilde i den svarte natten.

 

Bangladesh, - my home!

DESEMBER 2003
På loffen i sørøst Asia

Med fast bopel i Kathmandu, Nepal og stort behov for sol og varme i desember, - et par uker på loffen i sørøst Asia er et svært nærliggende valg.  Nepal i desember og januar er en mildt sagt  kjølig fornøyelse, og Singapore framstår som den rake motsetning i disse førjulsdagene.  Singapore har tre årstider; hot, very hot og damned hot. Men selv hot kan oppleves bortimot damned hot, så det er nesten vanskelig å forestille heten på sitt verste.

For alle som er på loffen i førjulstider, kan den nærmestliggende sjømannskirke (www.sjomannskirke.no) anbefales på det varmeste for å tilbringe julekvelden.  Så også i Singapore.  Her ble det dekket bord med alt som er mulig å tenke seg av dansk, svensk og norsk julemat,- alt på en gang!  Forsamlingen på ca 100 som satt benket rundt festdekkede bord var en sjarmerende mix av fastboende businessfolk, backpackere, sjøfolk, norske kjendiser, velbeslåtte turister og sågar et par jordomseilere på 4.året.  Svetten silte på ryggen allerede før amen var sagt i kirka, og nissen som dukket opp utpå kvelden stupte like godt uti bassenget etter endt tjeneste.   Til stor sjokkopplevelse for sin 4årige sønn som plutselig fikk brutalt avdekket livets realiteter; - nissen var pappa når skjegget falt av!

Når julekvelden var over var det fint lite i Singapore som minnet om høytiden, bortsett fra juledekorerte butikker.  Dette er shopperes paradis, i en jungel av skyskrapere.  Et par dagers bofasthet er et minimum for å få en smak av denne verdensbyen som så markant skiller seg ut fra resten, - der den ligger som et velorganisert og gjennomsmurt vestlig smørøye midt i Asias rake motsetninger.

 

Togforbindelsen nordover er både enkel og behagelig.  Vi entrer i Singapore og ender i Kuala Lumpur i Malaysia.  På denne strekningen kan man benytte seg av verdens mest luksuriøse togreise, - etter sigende et minne for livet, men så var også den mer økonomiske varianten.  Kuala Lumpur framstår som en noe mer shabby utgave av Singapore, dog med en av verdens høyeste bygninger, vel verdt et besøk med og uten angst for høyder.  Som de backpackerne vi framsto som, valgte vi en skikkelig backpackerlodge, Pondok Lodge (pondok@tm.net.my) i en av byens sidegater, funnet i Lonely Planet (www.lonelyplanet.com).  Her var det militærsenger på rom uten vindu, og felles dusj og bad i gangen.  Spartansk og pusset opp etter "vi tar hva vi har metoden", - men med desto større sjel.  Og en fantastisk koselig takterasse som innbød til sene kvelder og utsikt over Kuala Lumpurs skyline.  Skikkelig backbacker fellesskap og skikkelig packbacker økonomi tilpasset!

 

Vi setter kurs videre nordover mot George Town, nå i buss.  Behagelige busser, avpasset hastighet og svært komfortabel reisemåte.  George Town er et av de stedene i verden man umiddelbart får opplevelsen av at her stoppet verden på 50 tallet.  Beliggende som den er helt ute i kyststripen framstår den som en behagelig slumrende storby, med flust av små koselige spisesteder og pjuskete små internettkafeer.  Landeveien går videre over grensen til Thailand, smilet og solens land.  

Målet er Krabi, hvor nyttårsaften skal feires i selskap med langveisfarende venner kommet fra Norge for anledningen.  Thailand er fantastisk!  Menneskene gjennomgående hyggelige, maten vidunderlig og massasjen ubeskrivelig.  De to danske guttene som driver områdets desidert hyggeligste danske kro vil aldri bli glemt.  Ei heller kartoflene og frikadellene. Noe uvirkelig at dette paradiset på jord nøyaktig et år senere skulle rammes av en av verdens største naturkatastrofer, -og svært ubehagelig å tenke på at nettopp vår strand og vårt hotell var omgjort til helvetes forgård disse romjulsdagene i 2004.

 

På lokalt reisebyrå kontor bestiller vi plass på komfortable ekspressbusser videre nordover.  Dette medførte imidlertid en dyrkjøpt erfaring, - aldri mer bestille gjennom agent, gå alltid direkte til bussterminalen!  Det som dukket opp neste morgen var nemlig langt fra behagelig komfortbuss, men derimot en bitteliten 9seter som skulle stappes og proppes med x antall mennesker og ditto bagasje.  Beskjeden var at det var kun fram til hovedbuss stasjonen, - men da det kom for en dag at vi langt fra var tiltenkt det vi hadde betalt for, bare en enda trangere variant, - da ble denne forfatter vred!  Og selv om det verste man kan gjøre i Thailand er å miste besinnelsen og la sitt raseri komme verbalt og kroppslig til uttrykk, så var det på sin plass her uten nevneverdig omtanke for omdømme og kulturforståelse.   Det kostet oss riktignok en ekstra natt i byen, men til gjengjeld fikk vi det vi hadde betalt for hele veien til Hua Hin neste dag.

 

Hua Hin (www.huahin.com) ligger på kartet som en pittoresk og søvnig badeby, kun 4 timers kjøring fra Bangkok.  Her  kan man finne de dyreste luksushotell og de billigste og koseligste små hoteller med sjel.  Stranda er aldri langt borte, - og vannet er til tider varmere enn lufta.  Thaiere selger grillet mais med smør og salt på stranda, - yes! og oppskåret frukt i hygieniske innpakninger som vår vestlige mave kan tolerere.  Rett og slett verdens beste lunch!

Massasje er rett rundt første hjørne, - og skandinavere likeså, om enn i enda større flokker der vi kom sydfra.  Night marked er en opplevelse, der alt fra  eccosko til håndlaget thai brukskunst  selges for rimelig penge.  Hua Hin er favoritt i Thailand rett og slett.  Aldri langt til øyer med luksus og spa og alt hva hjertet kan begjære av den varianten.  Noe man rett og slett bør unne seg smaken på for å forstå hva spa og luksus kan gjøre for kroppen og sjelens velvære på disse breddegrader.

For å komme til Bangkok har man fire alternativer: buss, tog, fly eller taxi.  Vi valgte taxi etter avtalt pris, - raskt og grei delivery.  Fartsgrenser derimot,  er et mer svevende begrep i Thailand. Det går for å si det mildt svinfort!  Fjærkre og geiter skvetter ut av veibanen, - og det bør også tobenede gjøre hvis de har livet kjært.

Bangkok er den tredje store millionbyen på vår ferd.  Millioner av mennesker, yrende liv og bokstavelig talt kokende og frityrstekende fortauer over alt, nok et shoppingparadis, - men i motsetning til Singapore til en lommebok som passer oss langt bedre.  Hvorfor Bangkok er elsket av så mange?  Det må bare erfares! (www.bangkok.com) (www.bangkokairportonline.com)

2 uker på loffen og stappfulle av inntrykk, sol og c-vitaminer returnerer vi til vinter i Nepal.  Riktignok t-skjorte vær på dagen når solen er oppe, - men det vil nok drøye til februar før kvelder og netter blir behagelig igjen, uten lag på lag med ulltøy, sjal og varmepose i sengen.

JULI-DESEMBER 2001
JORDEN RUNDT på 5 måneder

Det er en drøm som er bedre enn alle andre drømmer, - at drømmen går i oppfyllelse!  Som oftest er det bare ens egne valg og prioriteringer som står i veien for at så skal skje.

 

Det fant også jeg ut etter noen år, og brukte to års forberedelse for å gjennomføre en årelang drøm.  Med tre unger, tre kofferter og en stor sekk la jeg ut på reise jorden rundt. (www.aroundtheworld.com)

 

Noen få uker før avreise kom sjokkmelding fra Nepal.  Hele kongefamilien ble i løpet av en familiemiddag avrettet ved skudd, en historisk seanse som ikke har sett sin like siden revolusjonen i Russland.  Politisk uro følger i kjølevannet.  Tør jeg fortsatt dra, spør de fleste.

Første stopp på ruten er Thailand.  Sommer og stekvarmt, men billige hotell priser utenom sesong!  Vi starter i Bangkok og fortsetter i sjarmerende Hua Hin.  Monsunregnet pøser, men for det meste skinner solen og da er alt tørt i løpet av få minutter.  Bading, massasje og thaimat, - vi ble svært glad i dette smilende landet og har vært her mange ganger siden.

 

Neste stopp er Nepal og Kathmandu.(www.nepal.com)   Her skal vi bo i fire måneder, og finner en koselig liten leilighet akkurat stor nok for vår lille familie.  Ingen får eget rom, men ungene synes det er storveis å være på "hyttetur" i månedsvis.  De innstalleres på skolen i nabolaget som har en god blanding av skandinaviske barn, og får mer varierte erfaringer enn hele skolegangen i Norge tilsammen fram til nå!  Høstens høydepunkt er besøk fra Norge og trekkingtur i Annapurna, - vårt første varme møte med Bharat Regmi.  Jungelsafari i Chitwan, - med kanotur i uthulte stammer på elv full av krododiller.  På vandring gjennom jungelen blir møtet med jungelens største neshorn det mest minnerike.  Da tenkte mor:  fungerer naturen slik at bare en blir redd nok så har en evne og anlegg til å klatre i trær med en unge under hver arm?  Heldigvis bestemte det store dyret seg for å rusle videre uten oss til middag, og før vi rakk fram til lodgen fikk vi også stifte nærkontakt med ferske tigerspor i sanden.  Bading med elefanter hører med til Chitwan livet, og deretter klatrer vi opp på ryggen mens vi inntar jungelen på nytt.  Nå med videre utsyn, og både neshorn, krokodiller, fugler og apekatter er lett å spore fra denne høyden. 

 

Ettersom høsten skrider fram, tiltar de politiske urolighetene i Nepal og gjør hverdagen både uforutsigbar og litt for spennende.  9/11 blir også en merkedag, vi løper over til naboen som har tv og rekker akkurat å være vitne til flyangrepet på det andre tvillingtårnet.  Mange urolige meldinger kommer fra Norge med gode råd om å avslutte turen og vende nesen hjemover igjen. Vi har det imidlertid som plommen i egget, og savner ikke hjemmlivets A4 tilværelse.  Kulturelle erfaringer og nye vennskap gjør denne turen verdt sin utgiftsvekt i gull.  Og ungene får større innblikk i, - og del av sin mors barndom i dette fargerike og kontrastfylte landet.  Og kanskje også større forståelse for at flerkulturell identitet og tilhørighet er komplisert og utfordrende, men svært berikende og opplevelsesrikt!  Forståelsen av fattigdom og sin egen priviligerte rolle er også en viktig kunnskap og livsballast å ta med videre.  Og ikke minst at vårt lille bidrag kan gjøre en veldig stor forskjell i så måte, for å gjøre verden litt bedre for noen.

De første dagene i desember når imidlertid den urolige politiske situasjonen sitt klimaks, og vi bestemmer oss for å framskynde den planlagte avreisen med et par dager.  Vi hadde jo fortsatt mye foran oss av jorden rundt reisen, og var ikke interessert i å sitte "innesperret" i en land hvor faren for åpen konflikt var overhengende.  Vi pakker oss ut av vårt lille Nepalhjem, foretar avskjedsseremonier og forbereder oss på videre ferd.

 

Singapore (www.singapore.com) er neste stopp.  På sjømannskirken er vi så heldige å få bo på to små rom, og mens heten nesten tar pusten fra oss, prøver vi å få opp litt julestemning med Travelling Strawberries og julekalenderen på video.  Her lærer vi snart at det er tre årstider som gjelder:  hot, very hot og damned hot!  Singapore er fantastisk!  Verdens beste zoo framstår som en jungel i seg selv.  Shopping mulighetene er enorme.  Byvandring mellom skyskrapere en opplevelse. 

 

Grytidlig en morgen mens tropestormen herjer over byen, tar vi farvel og setter kursen over Stillehavet.  17 timer på fly er rekord, og et kjærkomment stopp i Tokyo gir oss mulighet til å studere flyplass på japansk og strekke på bena.  Ør i hodet, men i forbausende god form lander vi i Los Angeles.  Etter bestilling fem måneder i forkant, kan vi plukke opp leiebil på flyplassen og cruise Californias highwayer i flere dager.  Los Angeles og omegn (www.visitcalifornia.com), - klarer en å finne spaghettiveiene og riktige exits her så klarer en det meste!  Er man så uheldig å velge feil exit, - da kan man gjerne legge til et par ekstra timer for å finne tilbake til riktig veinummer.

 Motel 6 (www.motel6.com) er en enkel og billig overnattingsvariant i hele California.  

Disneyland (www.disneyland.com) er en opplevelse i julestemning, og likeså landskapet nedover mot Mexico grensen.  San Diego (www.sandiego.com) (www.sesam.no) må være en av de vakreste byene i verden, - der palmer og utsikt mot Stillehavet gir orientalske vibber.  Sea World (www.seaworld.com) er en opplevelse på linje med Disneyland, - oppsparte penger får ihvertfall ben å gå på her!  Besøk i bydelen Pasadena og visitt til mors gamle 8.klasse skole, Marshall Fundamental Highschool, står også på programmet.  Pussig å rusle med egne barn i skolelokalene som en gang for mange år siden framsto litt i overkant utfordrende, men som har gitt mange verdifulle erfaringer.

 

Glad og fornøyd med California forbereder vi oss på turens siste stopp på østkysten.  North Carolina og gode venner venter her, og vi har gjennom flere turer hit blitt veldig glad i dette vakre landskapet. (www.visitno.com)   En ekstra tur til Ashville og Biltmore House er blant høydepunktene, og også nærkontakt med vaskekte indianere blir en eksotisk opplevelse.  Mette av opplevelser, rike på erfaringer og med julemusikk i øret lander vi på Gardermoen 24 desember.  Som de julepakkene vi var ble det en uforglemmelig julekveld.  Etter kirkebesøk og julemiddag sovnet vi på hver vår sofa, - og far i huset kunne konstatere at livet igjen ville finne sin sedvanlige A4 form når det nye året gjorde sin entre.

 

Siden ble det både innslag på radio, artikkel i KK og avisen Dagen, samt kapittel i boka "Det beste i livet er gratis" skrevet av Birte Svatun (www.kagge.no).  Og unger som skrev stil på skolen om sine opplevelser, - og om en mor som ikke er som andre mødre.......!

"LIDENSKAPER ER LIKE NYTTIG FOR SINNETS SUNNHET SOM BLODETS SIRKULASJON ER FOR LEGEMET."

 

Luvig Holberg, forfatter (1684-1754)