Nepal er et av verdens fattigste land.  Fattigdom er imidlertid et relativt begrep, og i Nepal kan fattigdommen være mindre tydelig å se enn i de omkring liggende landene.  Naturalhusholdning er utbredt, også i byene, og de aller fleste klarer å dyrke tilstrekkelig til eget bruk, eller skaffe seg den minimale daglige inntekten de er avhengig av for å overleve. 
Nepals innbyggere har derfor klær, om enn ikke veldig mange skift, har ernæringsmessig tilfredsstillende situasjon, men uten mulighet til å variere kosten utover det de klarer å dyrke fram selv.  Når kravene til bolig ikke er større enn at det dekker behovet for tak over hodet, muligheter for ildsted til matlaging og et hull i bakken for toalett, så er også dette mulig å oppnå for de aller fleste.  Det er gatebarn i Kathmandu som mangler hjem, og relativt små og avskjermede slumområder i byen som er de tydeligste uttrykk for denne typen fattigdom i Nepal.  Tigging var tidligere forholdsvis ukjent, men har i de siste årene blitt et økende problem.  Spesielt gatebarn i Thamel området i Kathmandu har utviklet dette til levebrød.

Skolegang og helsetilbud koster imidlertid mye penger for de aller fleste, og her kommer fattigdommen tydeligst til uttrykk.
Mennesker dør tidligere enn nødvendig fordi de ikke har penger til legehjelp, kvinner dør under svangerskap, fødsel og barsel, og menneskene gjennomlever store lidelser fordi de ikke har penger til medisiner.
Skolegang er forbeholdt de rikeste, og spesielt barn i storbyen.  Analfabetismen er derfor svært stor over hele landet, og spesielt jenter kommer bakerst i køen.  Ute på landsbygda har foreldre ofte svært stor nytte av barns arbeidskraft til å jobbe på åkeren eller passe dyra, og siden de selv er analfabeter er de ikke i stand til å oppmuntre til skolegang og kunnskap.  Dessuten er den viktigste kunnskapen for dem hvordan overleve og dyrke jorda, og i en prioritert rekkefølge kommer dette selvsagt først.

Etter min mening kan dette forklare hvorfor maoismens framgang på landsbygda i Nepal har hatt slik stor suksess.  Kunnskapsløshet skaper rom for stor overtalelse og indoktrinering, og gir mennesker få verktøy til å kunne reflektere selv og forstå ulike perspektiv og politiske løsninger.
Kunnskap er definitivt veien ut av fattigdom.  Å lære å lese og skrive er nødvendig for hele befolkningen, uansett levevei og livsstil.  Det gir større muligheter for arbeid og eventuelt alternative arbeidsformer. Kunnskap gir mennesker redskap til å kunne reflektere og gjøre kloke valg.  Motvirker manipulering og politisk spill.  Framfor alt gir kunnskap store helsegevinster, og kan hindre barnedødelighet, heve gjennomsnittlig levealder for befolkningen, forebygge og helbrede mangel- og sykdomstilstander.
I et land som Nepal kan man få utrettet ubegripelig mye for svært få midler.

 
MIN KONGSTANKE ER AT DIN OPPLEVELSESREISE TIL DETTE FANTASTISKE LANDET SAMTIDIG SKAL BYGGE OG GI KONSTRUKTIVE BIDRAG TILBAKE!

  
Først og fremst i form av prosentandeler av min personlige fortjeneste, men det gir også deg en unik mulighet til å bidra ytterligere direkte tilbake til det nepalesiske folket dersom du føler behov for det.
 Ikke rent få turister reiser hjem fra Nepal med en ny erfaring, - en feriereise som på mange måter har endret perspektiv og holdning til livet generelt!  Mange føler behov for å gi noe tilbake, og her er et prosjekt som bygger landet direkte og hvor null kroner går til administrasjons drift!

Bharat Regmi, min faste samarbeidspartner og nepalesiske guide gjennom flere år, og jeg leter primært etter fattige barn, lavkaste barn og foreldreløse barn som følge av maoistkonflikten.  Vi ønsker en jevn fordeling mellom gutter og jenter. 
Noen barn plukker vi ut i Bharats landsby, som ligger oppi fjellene midtveis mellom Kathmandu og Pokhara.  Andre barn vil vi lete opp på trekking rutene våre.  Dette også fordi vi ønsker å følge dem tett opp, og det kan vi gjøre når vi jevnlig går forbi.
Vi ønsker ikke å gi skolene for store summer på en gang, noe som kan friste til underslag og korrupsjon.  Målet er å være i kontakt med barna og skolene flere ganger i året for å kvalitetssikre at alt går som planlagt og samtidig betale for barna.

Dersom barna viser at de møter daglig opp på skolen og har jevn framgang, får de mulighet til å fortsette.  Vi har et langtids perspektiv på dette prosjektet, og ønsker gjerne å se dem helt inn i college dersom de selv ønsker dette.  Drømmen er å kunne gi stipend til videre utdannelse og se dem utvikle seg til framtidens rollemodeller og ledere i Nepal, - i egen familie, i landsbysammenheng, i yrkesliv og som folkets ledere.

Vi har startet med 10 barn, og er i ferd med å spore opp de første.  Alle vil vi registrere og kartotekføre med navn, alder, klasse, landsby og skoletilhørighet.
Det er mulig å holde et barn på skole for et minimum av 20 kroner i måneden, men for å kunne gi dem skoleuniform og tilstrekkelig med skolemateriell betaler vi 40 kroner. 
Det betyr 400 norske kroner for et skoleår pr barn.

Etter hvert som vi får større økonomiske midler og dermed mulighet for å øke antall barn på skole, - ønsker jeg å ansette en person på heltid som kan reise rundt og kvalitetssikre prosjektet til enhver tid.  Det kan nemlig fort bli i meste laget for Bharat og meg som primært skal arbeide for å gi dere som turister en best mulig opplevelsesreise / ferie i Nepal.  Det betyr at vi har gitt nok en familie mulighet for fast og stabil inntekt. 

Min drøm videre er å gi skolene som disse barna våre går på Teachers Training.  Dette er noe Redd Barna allerede har drevet med en stund i Nepal, og målet er å oppgradere lærernes pedagogiske og psykologiske kompetanse.  Lærere på landsbyskoler utenfor Kathmandu har ofte ikke mer enn 10 års skolegang selv, og mangler dermed en del verktøy for å kunne gi barna optimal læring.  For eksempel forståelse for at barn må være mett i magen for å kunne motta undervisning, må føle seg trygge både på skoleveien og i klasserommet, redusere eller helst helt avskaffe fysisk avstraffelse, barn er i behov av motivering og inspirasjon, etc.

Hvis du synes dette høres spennende ut, er du HJERTELIG VELKOMMEN til å være med!
Jevnlige nyhetsbulletiner vil bli lagt ut slik at det er enkelt å følge med hvordan prosjektet utvikler seg.  Min regnskapsfører vil føre nøye kontroll med at ikke det skjer noe korrupsjon!

Bruk følgende kontonummer hvis du ønsker å bidra: 0520 5223012

Vennlig hilsen
Ann-Helen Selle Opdal

CuDial - Cultural Dialog